Dåp



DSC_2115.JPG DSC_2092.jpg

«Det skjer et under i dåpen,
her skapes liv av ord …»

                – Gerd G. Saue, «Det skjer et under i verden»
Gud har gitt oss livet, og skapt oss til fellesskap med seg. I dåpen tar Gud imot oss – vi får Den hellige ånd, blir en del av kirkefellesskapet og får hvile i løftet Jesus ga disiplene da han befalte dem å døpe i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,20)

Når og hvor kan vi ha dåp?
Dåp feires i menighetens gudstjeneste – oftest søndag kl. 11.00. Vi kan feire dåp de fleste søn- og helligdager, men vanligvis ikke julaften, skjærtorsdag, langfredag og 17. mai. Noen gudstjenester kan det også være så mange barn skal døpes at det er hensiktsmessig å fordele begivenhetene på flere søndager. Hvis det skulle være veldig vanskelig å ha dåp i søndagens hovedgudstjeneste, kan dere gjerne ta kontakt med kirkekontoret eller prestene, så tar vi en prat.

Hvordan går vi frem?
Send en e-post eller ring til kirkekontoret for å avtale en dato som passer for dere og familien. Her fyller vi inn et dåpsskjema der vi ber om navn og fødselsdata på barn, mor og far. I tillegg spør vi om fullt navn på alle fadderne. I god tid før dåpen vil vi gjerne ha en kopi av fødselsattest. Sjekk at både mor og far er registrert på attesten, hvis ikke be om en ny hos Nav.

Valg av faddere
Det skal være minst to og høyst seks faddere. Foreldrene velger gjerne personer som de tror kan være gode omsorgspersoner og som vil ha kontakt med barnet i fremtiden. Fadderne må være døpt selv, og kirken forventer at den som er fadder anerkjenner kristen barnedåp. Å være fadder gir ingen sivilrettslige plikter, som for eksempel å overta omsorgsansvaret for barnet dersom foreldrene skulle falle fra. Å være fadder er å være en «åndelig slektning», en som etter ordene som brukes i gudstjenesten lover å «vise omsorg for barnet, lære det å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så det kan leve og vokse i den kristne tro.»

Planlegging
Når det nærmer seg dåpsdatoen, vil presten som har ansvar for gudstjenesten kontakte familien for å avtale dåpssamtale. I denne samtalen snakker vi om det å velge dåp i kirken, hva dåpens forpliktelse innebærer, og hvordan foreldre, faddere og menighet sammen kan hjelpe barna til å bli kjent med troen de er døpt til? I tillegg snakker vi litt om praktiske sider ved selv dåpsseremonien. Dette er verdifulle øyeblikk: å få tid til å bli litt kjent med foreldrene og barnet deres .

Dåp av voksne
Fra tid til annen hender det at vi har dåp av voksne i våre kirker, og dåp før konfirmasjon har blitt nokså vanlig. I disse tilfellene gjør prest og dåpskandidat avtaler på forhånd om hvordan man forbereder dåpen, og samtaler hva det betyr å være døpt.




Dåp



DSC_2115.JPG DSC_2092.jpg

«Det skjer et under i dåpen,
her skapes liv av ord …»

                – Gerd G. Saue, «Det skjer et under i verden»
Gud har gitt oss livet, og skapt oss til fellesskap med seg. I dåpen tar Gud imot oss – vi får Den hellige ånd, blir en del av kirkefellesskapet og får hvile i løftet Jesus ga disiplene da han befalte dem å døpe i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,20)

Når og hvor kan vi ha dåp?
Dåp feires i menighetens gudstjeneste – oftest søndag kl. 11.00. Vi kan feire dåp de fleste søn- og helligdager, men vanligvis ikke julaften, skjærtorsdag, langfredag og 17. mai. Noen gudstjenester kan det også være så mange barn skal døpes at det er hensiktsmessig å fordele begivenhetene på flere søndager. Hvis det skulle være veldig vanskelig å ha dåp i søndagens hovedgudstjeneste, kan dere gjerne ta kontakt med kirkekontoret eller prestene, så tar vi en prat.

Hvordan går vi frem?
Send en e-post eller ring til kirkekontoret for å avtale en dato som passer for dere og familien. Her fyller vi inn et dåpsskjema der vi ber om navn og fødselsdata på barn, mor og far. I tillegg spør vi om fullt navn på alle fadderne. I god tid før dåpen vil vi gjerne ha en kopi av fødselsattest. Sjekk at både mor og far er registrert på attesten, hvis ikke be om en ny hos Nav.

Valg av faddere
Det skal være minst to og høyst seks faddere. Foreldrene velger gjerne personer som de tror kan være gode omsorgspersoner og som vil ha kontakt med barnet i fremtiden. Fadderne må være døpt selv, og kirken forventer at den som er fadder anerkjenner kristen barnedåp. Å være fadder gir ingen sivilrettslige plikter, som for eksempel å overta omsorgsansvaret for barnet dersom foreldrene skulle falle fra. Å være fadder er å være en «åndelig slektning», en som etter ordene som brukes i gudstjenesten lover å «vise omsorg for barnet, lære det å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så det kan leve og vokse i den kristne tro.»

Planlegging
Når det nærmer seg dåpsdatoen, vil presten som har ansvar for gudstjenesten kontakte familien for å avtale dåpssamtale. I denne samtalen snakker vi om det å velge dåp i kirken, hva dåpens forpliktelse innebærer, og hvordan foreldre, faddere og menighet sammen kan hjelpe barna til å bli kjent med troen de er døpt til? I tillegg snakker vi litt om praktiske sider ved selv dåpsseremonien. Dette er verdifulle øyeblikk: å få tid til å bli litt kjent med foreldrene og barnet deres .

Dåp av voksne
Fra tid til annen hender det at vi har dåp av voksne i våre kirker, og dåp før konfirmasjon har blitt nokså vanlig. I disse tilfellene gjør prest og dåpskandidat avtaler på forhånd om hvordan man forbereder dåpen, og samtaler hva det betyr å være døpt.




Dåp


«Det skjer et under i dåpen,
her skapes liv av ord …»

                – Gerd G. Saue, «Det skjer et under i verden»
Gud har gitt oss livet, og skapt oss til fellesskap med seg. I dåpen tar Gud imot oss – vi får Den hellige ånd, blir en del av kirkefellesskapet og får hvile i løftet Jesus ga disiplene da han befalte dem å døpe i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,20)

Når og hvor kan vi ha dåp?
Dåp feires i menighetens gudstjeneste – oftest søndag kl. 11.00. Vi kan feire dåp de fleste søn- og helligdager, men vanligvis ikke julaften, skjærtorsdag, langfredag og 17. mai. Noen gudstjenester kan det også være så mange barn skal døpes at det er hensiktsmessig å fordele begivenhetene på flere søndager. Hvis det skulle være veldig vanskelig å ha dåp i søndagens hovedgudstjeneste, kan dere gjerne ta kontakt med kirkekontoret eller prestene, så tar vi en prat.

Hvordan går vi frem?
Send en e-post eller ring til kirkekontoret for å avtale en dato som passer for dere og familien. Her fyller vi inn et dåpsskjema der vi ber om navn og fødselsdata på barn, mor og far. I tillegg spør vi om fullt navn på alle fadderne. I god tid før dåpen vil vi gjerne ha en kopi av fødselsattest. Sjekk at både mor og far er registrert på attesten, hvis ikke be om en ny hos Nav.

Valg av faddere
Det skal være minst to og høyst seks faddere. Foreldrene velger gjerne personer som de tror kan være gode omsorgspersoner og som vil ha kontakt med barnet i fremtiden. Fadderne må være døpt selv, og kirken forventer at den som er fadder anerkjenner kristen barnedåp. Å være fadder gir ingen sivilrettslige plikter, som for eksempel å overta omsorgsansvaret for barnet dersom foreldrene skulle falle fra. Å være fadder er å være en «åndelig slektning», en som etter ordene som brukes i gudstjenesten lover å «vise omsorg for barnet, lære det å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så det kan leve og vokse i den kristne tro.»

Planlegging
Når det nærmer seg dåpsdatoen, vil presten som har ansvar for gudstjenesten kontakte familien for å avtale dåpssamtale. I denne samtalen snakker vi om det å velge dåp i kirken, hva dåpens forpliktelse innebærer, og hvordan foreldre, faddere og menighet sammen kan hjelpe barna til å bli kjent med troen de er døpt til? I tillegg snakker vi litt om praktiske sider ved selv dåpsseremonien. Dette er verdifulle øyeblikk: å få tid til å bli litt kjent med foreldrene og barnet deres .

Dåp av voksne
Fra tid til annen hender det at vi har dåp av voksne i våre kirker, og dåp før konfirmasjon har blitt nokså vanlig. I disse tilfellene gjør prest og dåpskandidat avtaler på forhånd om hvordan man forbereder dåpen, og samtaler hva det betyr å være døpt.


DSC_2115.JPG DSC_2092.jpg